Bruk av referanser
– Ikke slit ut referansene dine, så oppgi dem på forespørsel, oppfordrer ekspertene.
AV Magnhild Freuchen /FOTO: Academic Work og Høyskolen Kristiania
– Det er vanlig å oppgi referanser helt i slutten av en rekrutteringsprosess. Innen IT og teknologi er det faktisk vanlig at man sjekker referanser kun på én kandidat, den man ønsker skal ha jobben, forteller Elin Ørjasæter, dosent på Høyskolen Kristiania, hvor hun underviser HR og personalledelse.
Valg av referanse
Hun anbefaler derfor at du venter med å oppgi referanser til du vet at du er enten en av to-tre eller den ene kandidaten de sjekker referanser på.
– Når det kommer til hvem som skal føres opp som referanseperson, bør det være tidligere sjefer, eller eventuelt kolleger dersom man er ung og ikke har så mange tidligere sjefer å vise til.
– På forhånd bør man informere dem om hva slags stilling det gjelder, slik at de vet hvilke arbeidsoppgaver det er snakk om at du skal komme til å utføre i den nye jobben.
Hvorvidt arbeidsgivere er opptatt av referanser, varierer i følge Ørjasæter, men inntrykket hennes er likevel at hodejegere er mindre opptatt av det nå enn tidligere.
– Referanser er jo som alle andre, forskjellige mennesker som ikke alltid har god dømmekraft, påpeker hun.
Helene Tronstad Moe er forsker og foreleser i arbeids- og organisasjonspsykologi, og arbeider på Høyskolen Kristiania. Hun anbefaler arbeidssøker å skrive på CV og i søknadsbrev at du oppgir referanser på forespørsel.
Unngå å slite ut referansene dine
– På den måten unngår du å slite ut referansene dine, eller at de ringes opp av potensielle arbeidsgivere uten at du har fått muligheten til å forberede dem på hvilken stilling du har søkt.
Om du er usikker på hva en eventuell referanseperson kan komme til å si om deg, men du har få andre å velge mellom, er det i følge Moe ingenting i veien for å gjøre litt research på forhånd.
– Du kan jo spørre referansepersonen hvordan de opplevde deg i den rollen du hadde. Det er helt greit å spørre hva de vil si om deg.
En potensiell arbeidsgiver er interessert i å få bekreftet eller avkreftet det inntrykket de har fått av deg gjennom seleksjonsprosessen, påpeker Moe.
– Ofte vil det derfor stilles spørsmål ved om hvordan du utførte arbeidsoppgavene , om du tok ansvar, om du var involvert i mange konflikter og om du var hyggelig å samarbeide med, sier hun.
Nyanserer inntrykket
Mats Aas Furulund hos Academic Work forklarer at referansene dine skal bidra til en del av helhetsvurderingen som den som skal rekruttere gjør, og være med på å nyansere eller bekrefte det inntrykket som har blitt gitt under intervjuet.
Han anbefaler at du velger en som kjenner deg godt i arbeidssituasjonen, og så nært opp til nåtid som mulig.
– Ideelt sett bør det være den siste eller en av de siste lederne for eksempel du har hatt, dersom du er komfortabel med å informere om at du er i en jobbsøkerprosess. Det å være referanse er en viktig oppgave, sier Furulund, og utdyper:
– Tenk likevel på at dersom du er i flere prosesser, så vil du kanskje ikke overeksponere vedkommende for alle som ringer. Så snakk med rekrutterer og oppgi referanser dersom du er i sluttfasen, og det er aktuelt med en referanse.
Når du velger referanse, bør du informere vedkommende om at du ønsker hen som referanse, og informere om hva slags jobb og arbeidsoppgaver du har søkt, påpeker Furulund. Referansen bør få nok informasjon om jobben du har søkt til at hen kan svare den som tar referansen på spørsmål knyttet til stillingen, og ved å forberede seg kan hen også lettere tenke gjennom gode eksempler.
– Hva referansesamtalen innebærer varierer nok litt, men i hovedsak er det vanlig at det handler om bekreftelse av opplysninger, spørsmål knyttet til utførelse av arbeidsoppgaver og ansvar, og ofte nyanser eller synspunkt rundt ting som har kommet opp i intervjuet, sier Furulund.
– Det skal også legges til at mange i dag benytter elektroniske referansesjekker og mer automatiserte prosesser, men generelt er formålet å avdekke de samme tingene, forteller han videre.
Referansene skal være et supplement, og ett av vurderingskriteriene som utgjør helheten. Validiteten på referanser er omdiskutert, og det bør ikke vektlegges en overvekt i vurderingen, beskriver Furulund.
– Dette handler om at den som tar referansen ikke kjenner alle aspekter nødvendigvis ved et arbeidsforhold, det kan være ulike årsaker til at ting har fungert bra eller ikke tidligere, og man kjenner ikke nok til personen som svarer sannsynligvis.
– I hvilken grad referansen har en verdi, avhenger også i stor grad av forarbeidet og utførelsen til den som tar referansen, forteller Furulund.
