Slik lykkes du i lønnsforhandlingen:

– Minn deg selv på verdien du tilfører, oppfordrer ekspertene.

AV Magnhild Freuchen / Foto: Nordea og Høyskolen Kristiania

Dersom du ikke spør eller tar initiativ til en slik forhandling, vil du heller ikke få noen lønnsøkning. Enkelte tjener mer, bare fordi de er flinkere til å forhandle.

Mens noen har en fagforening i ryggen som tar lønnsforhandlingen på dine vegne hvert år, må andre forhandle lønnen selv.

– Mange av de som må forhandle selv, synes det er litt skremmende og ubehagelig å snakke om og forhandle om lønn, men det verste du får er et nei, sier Derya Incedursun, forbrukerøkonom hos Nordea.

Hun har en klar oppfordring: Ikke vær redd for å ta initiativet til en samtale om lønn. Tenk heller at du ber arbeidsgiver om å betale deg markedsverdien din, og at en eventuell lønnsøkning hverken er en tjeneste eller en gave fra arbeidsgiver.

Før du ber om en lønnssamtale, bør du ha klart for deg hvorfor akkurat du skal få en lønnsøkning, råder forbrukerøkonomen. Har du påtatt deg nye ansvarsområder og bidratt på et høyere nivå? Har du vist gode resultater? Ikke minst er det viktig at du undersøker hva som er normalt for lignende bransjer og selskaper å betale for noen med din bakgrunn.

– Undersøk på nettet, spør familie, venner eller andre i lignende stillinger, ta kontakt med rekrutterere og organisasjoner i ditt felt. Ha flere alternativer åpne enn å bare holde deg fast til ett tall, for da blir det enklere å forhandle og finne kompromisser, forteller Incedursun, og utdyper:

– Men det er viktig å tenke på at lønnsøkningen din i hvert fall følger inflasjonen. Altså at du ikke taper kjøpekraft.

Ikke ha fokus på den økonomiske situasjonen din under samtalen, som for eksempel at rentene på boliglånet ditt har gått opp eller at du har fått flere barn. Forhold deg til forretningsgrunner, råder Incedursun.

– Hvis du forhandler med en ny arbeidsgiver, bør du finne ut hvor mye dine ferdigheter og erfaringer er verdt i dagens arbeidsmarked. Fokuser på erfaring og kvalifikasjoner, og husk at lønn kan variere etter bransje og geografi, legger hun til.

Helene Tronstad Moe er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Høyskolen Kristiania, og klar i sin beskjed: Dersom det du gjorde for noen år siden bare er en brøkdel av det du gjør i dag, samtidig som lønnen har stått stille, bør du nok vurdere å forhandle lønn.

– Deretter bør du tenke gjennom hvilke saklige argumenter du har for at nettopp du fortjener høyere lønn. Hvilke arbeidsoppgaver og ansvarsområder har du? Hva bidrar du med av resultater på arbeidsplassen, og hvordan bidrar du til at kollegaene dine oppnår resultater?

– Forhold deg rolig, og unngå å stille ultimatum eller oppføre deg truende. Å sette hardt mot hardt er ikke den mest effektive måten å nå frem på.

Tenk på timingen

Kanskje har du nylig landet på en stor avtale med en viktig kunde, nettopp levert et bra prosjekt, eller arbeidsgiver virker veldig fornøyd med ditt arbeid og du får masse gode tilbakemeldinger?

I slike tilfeller kan det i følge forbrukerøkonomen være et spesielt godt tidspunkt å be om lønnsforhøyelse. Har du allerede fått en lønnsøkning i løpet av de siste 12 månedene, er det likevel ikke så realistisk å forvente en ytterligere lønnsøkning før det er gått minst ett år.

– Det er også viktig å ha i bakhodet at når det er lav arbeidsledighet, står du som arbeidstaker i en sterkere posisjon ved lønnsforhandlingene. Du vil være mindre bekymret for å miste jobben enn du er ved høy ledighet, og kan presse sterkere på for å få høyere lønn.

– I en slik situasjon vil arbeidsgiver være mer villig til å øke lønnen din når ledigheten er lav, for å holde på kvalifiserte arbeidstakere, påpeker Incedursun.

Det samme gjelder i motsatt retning dersom arbeidsledigheten er høy. Da vil det være vanskelig for deg å finne en ny jobb, og arbeidsgiver vil ha lett for å rekruttere ny arbeidskraft.

– Dermed vil du ha en svak posisjon i lønnsforhandlingene, og du vil være mer forsiktig med å presse opp lønningene.

Får du ikke gjennomslag i lønnsforhandlingene, kan du prøve å forhandle deg frem til noen frynsegoder, tipser forbrukerøkonomen. Men, vær oppmerksom på hva som er skattepliktige og skattefrie frynsegoder.

– Frynsegoder som er skattepliktige er for eksempel firmabil, flybonus opparbeidet gjennom jobbreiser og som brukes for reiser privat, mobiltelefon og bredbånd, rimelig lån i arbeidsforhold og personlig medlemskap på treningssenter.

– Skattefrie frynsegoder kan på sin side være for eksempel gave på inntil 5000 kroner per år, avis, bedriftshytte, bedriftshelsetjeneste, overtidsmat, gratis parkering og etterutdanning som arbeidsgiver drar nytte av, forteller Incedursun.

Også Tronstad Moe påpeker at vel så bra som å få et kraftig lønnstillegg, kan det være å få relevante frynsegoder.

– Her må du vurdere hvorvidt du har behov for penger nå eller i fremtiden. Dersom virksomheten kan sponse en etter- eller videreutdanning, vil det kunne slå svært positivt ut på lang sikt.

– Husk også at pensjon er noe av det aller viktigste ved siden av lønn. Det er noe man skal leve av i mange år fremover, så her kan det være lurt å sjekke pensjonsavtalen.

Nordeas forbrukerøkonom opplever at mange tror de har rett til en årlig lønnsvekst, men at det ikke er tilfellet.

– Arbeidsmiljøloven gir deg ikke rett til å kreve en årlig justering av lønn. Rett til årlig lønnsvekst må følge av for eksempel en tariffavtale som din arbeidsgiver er bundet av, eller arbeidsavtalen din. Men, arbeidsgivere som ikke lønner sine ansatte godt nok, risikerer å miste dyktige ansatte, fastslår Incedursun.

Tips om du har søkt ny jobb

Derya Incedursun, forbrukerøkonom, Nordea

Forbered deg godt.
Vær forberedt på å argumentere for din sak hvis det oppstår motstand.
Vær realistisk i dine forventninger.
Hold samtalen profesjonelt og ikke nevn dine personlige behov.
Ikke bare fokuser på lønn, men også andre fordeler og muligheter.
Send en mail etter lønnssamtalen, og oppsummer hva som ble diskutert og eventuelt avtalt.

Helene Tronstad Moe, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Ikke røp lønnsforventningene dine. Det er dumt om du ber om 500.000,- når arbeidgiver var villige til å tilby 550.000,-.
Be arbeidsgiver presentere et lønnstilbud til deg.
Vis til din kompetanse og tidligere resultater - hva du kan tilby arbeidsgiver.
Hvilke alternativer har du?
Ikke lat som om du har andre alternativer om du ikke har det.
Vær saklig. Ikke si at du vil forhandler lønn fordi du trenger å renovere hytta.